Tannregulering handler om å flytte tenner gradvis til en bedre posisjon, enten for å rette opp bittet, lukke gap eller gi tennene mer plass. Behandlingen kalles ofte kjeveortopedi, og utføres av en tannlege med videreutdanning innen feltet, en kjeveortoped. Under går vi gjennom hvorfor regulering blir anbefalt, hvilke metoder som finnes, og hva du kan vente deg av et typisk forløp.
Hva er tannregulering?
En tannregulering er et apparat som festes til tennene for å flytte dem sakte i riktig retning. Noen typer sitter fast gjennom hele behandlingen, mens andre kan tas av og på. Felles for alle metodene er at de bruker et jevnt, kontrollert trykk over tid, slik at tennene beveger seg gradvis uten at det skader rot eller kjevebein. Målet er en tannrekke der tennene står stabilt i forhold til hverandre og til motstående kjeve.
Hvorfor trenger man regulering?
De vanligste årsakene til at en tannlege anbefaler regulering er feilstilling i bittet, trangstilling (for lite plass til tennene) eller gap mellom tenner. Konsekvensene av ubehandlede bittavvik er ikke bare estetiske:
- Åpent eller dypt bitt kan gjøre det vanskeligere å tygge og bite sammen på en naturlig måte.
- Trange eller overlappende tenner er tyngre å holde rene, noe som øker risikoen for tannkjøtt-betennelse.
- Store gap kan gjøre at tennene mangler støtte fra naboene og over tid blir mer utsatt for slitasje.
- Kraftig feilstilling kan gi unødvendig belastning på kjeveleddet.
Hos barn blir behovet for regulering som regel oppdaget på rutinekontroller hos tannpleier eller tannlege, gjerne i forbindelse med at melketenner skiftes ut med permanente tenner. Hos voksne kan regulering også være aktuelt, ofte i kombinasjon med annen tannbehandling, for eksempel før man setter tannkroner.
Fast regulering eller skinner (aligners)?
Det finnes i hovedsak to hovedtyper regulering, og valget avhenger av hva som skal korrigeres, alder og personlige preferanser.
Fast regulering (bøyle)
Den klassiske, faste reguleringen består av små braketter som limes eller sementeres på hver tann, forbundet med en metalltråd. Trådens spenning justeres jevnlig av tannlegen, og det er denne gradvise strammingen som flytter tennene. Fast regulering sitter på døgnet rundt og kan ikke tas av selv, noe som gjør den forutsigbar og effektiv, også ved mer kompliserte feilstillinger. Enkelte får i tillegg et retensjonsapparat som bæres om natten etter at hovedbehandlingen er ferdig, for å holde tennene stabilt i ny posisjon.
Skinner (aligners)
Gjennomsiktige skinner, ofte kalt aligners, er et alternativ som kan tas av og på selv, blant annet under måltider og tannpuss. Man bytter til en ny skinne i en serie med jevne mellomrom, og hver skinne flytter tennene et lite steg videre. Fleksibiliteten gjør skinner populære, spesielt blant voksne, men resultatet er avhengig av at man faktisk bruker dem så mye som anbefalt, som regel store deler av døgnet. Ved mer omfattende feilstillinger er skinner ikke alltid egnet, og da vil tannlegen heller anbefale fast regulering.
Hvilken metode som passer best avhenger av bittet ditt. En kjeveortoped vurderer dette etter undersøkelse og eventuelt røntgen, ikke ut fra hva som er mest praktisk i hverdagen.
Alder og når man bør vurdere regulering
Regulering forbindes gjerne med barn og unge, og det er heller ikke tilfeldig. Tannlegen følger ofte med på bittutviklingen mens kjeven fortsatt vokser, typisk fra rundt 8–10-årsalderen, fordi enkelte tiltak er lettere å gjennomføre mens kjeven ennå ikke er ferdig utvokst. Det betyr likevel ikke at regulering er forbeholdt de yngste. Stadig flere voksne velger å regulere tennene, både av estetiske grunner og fordi et bedre bitt kan gjøre det enklere å holde tennene friske over tid. Behandlingen tar som regel noe lenger tid hos voksne enn hos barn og unge, siden kjevebeinet er mer stabilt og tennene flytter seg saktere.
Gjør tannregulering vondt?
Det er vanlig å kjenne et press eller en øm følelse de første dagene etter at reguleringen settes på, og igjen etter hver justering eller hvert skinnebytte. Dette skyldes at tennene faktisk er i bevegelse, ikke at noe er galt. Ubehaget er som regel mildt og avtar i løpet av noen dager, og mange synes det blir merkbart lettere etter de aller første ukene. Reseptfrie smertestillende og myk mat kan gjøre de første dagene enklere. Vedvarende, sterk smerte, eller sår som ikke gror, bør derimot tas opp med tannlegen.
Hvor lenge varer et reguleringsforløp?
Det finnes ikke ett svar som passer alle. Varigheten avhenger av hvor omfattende feilstillingen er, hvilken metode som brukes, og hvor godt man følger opp underveis, for eksempel ved å bruke skinner som avtalt eller møte til justeringstimer. Enklere korrigeringer kan være unnagjort på under et år, mens mer omfattende bittavvik kan kreve to til tre år, eller mer, med regulering. Etter selve behandlingen er det svært vanlig å bruke en retensjonsplate en periode for å hindre at tennene sklir tilbake til gammel posisjon.
Hva koster tannregulering?
Prisen på tannregulering varierer mye, avhengig av metode, hvor omfattende behandlingen er, og hvor lenge den varer. Skinner og mer avanserte løsninger ligger ofte høyere i pris enn tradisjonell fast regulering. For barn og unge med visse typer bittavvik kan folketrygden gi stønad til deler av behandlingen gjennom HELFO, men dette gjelder bestemte diagnoser og vurderes individuelt av tannlegen, ikke alle regulering kvalifiserer. Skal du selv finansiere hele eller deler av behandlingen, er det lurt å be om et konkret prisoverslag før du starter, og eventuelt sjekke om tannforsikring kan være aktuelt.
Når bør du kontakte tannlege?
Ta kontakt med en tannlege for en vurdering hvis du eller barnet ditt har synlig trangstilling, stort gap mellom tenner, eller et bitt som ikke føles riktig når du tygger. Tidlig vurdering gir flere behandlingsmuligheter. Underveis i et reguleringsforløp bør du kontakte tannlegen ved sterk eller vedvarende smerte, løse braketter eller tråder, eller sår i munnen som ikke bedrer seg. Ved akutt, kraftig hevelse eller mistanke om infeksjon bør du oppsøke tannlege eller legevakt uten å vente.
Se også vår oversikt over fagstoff om tenner for flere artikler om tannbehandling og tannhelse.