En fylling brukes til å bygge opp igjen tannmateriale som er gått tapt, som oftest på grunn av hull (karies) eller en skade på tannen. Materialene som brukes har endret seg mye de siste tiårene, og i dag er hvit komposittfylling standarden de fleste møter hos tannlegen. Under ser du hva som gjør at du trenger fylling, hvilke materialer som finnes, og hvordan selve behandlingen foregår.
Når trenger du en fylling?
Den vanligste årsaken til fylling er karies, altså hull i tannen som oppstår når syreproduserende bakterier gradvis bryter ned emaljen og tannbeinet under. Men karies er ikke den eneste grunnen til at en tann trenger fylling.
- Hull forårsaket av karies, ofte oppdaget ved en rutinesjekk hos tannlegen
- Brukket eller sprukket tann etter et fall, slag eller biting på noe hardt
- Slitasje ved tannhalsen, gjerne nær tannkjøttet, som følge av tanngnissing eller for hard pussing
- En gammel fylling som har sprukket, løsnet eller misfarget seg, og som må skiftes ut
Ofte merker du ingenting før hullet er blitt relativt stort. Derfor er faste kontroller hos tannlegen den beste måten å fange opp behovet for fylling tidlig, før skaden rekker ned mot tannens nerve.
Hvilke materialer brukes i en fylling?
Utvalget av fyllingsmaterialer har endret seg mye siden forrige generasjon. I dag domineres feltet av tannfarget komposittplast, mens eldre materialer som amalgam nesten er borte fra norske klinikker.
Komposittplast (hvit fylling)
Komposittfylling, ofte kalt hvit fylling eller plastfylling, er det mest brukte materialet i Norge i dag. Det er en plastbasert masse tilsatt finmalt glass eller keramikk, som herdes med spesielt lys rett etter at den er lagt på plass. Fordelen er at komposittmaterialet kan farges slik at det matcher tannens egen farge godt, noe som gjør fyllingen lite synlig. Komposittfyllinger fester seg direkte til tannen, som gjør at tannlegen ofte kan bevare mer av den friske tannsubstansen sammenlignet med eldre metoder.
Amalgam — utfaset i Norge
Amalgam, den grå metallfyllingen mange husker fra tidligere, er faset ut som fyllingsmateriale i Norge. Materialet inneholder kvikksølv, og av hensyn til miljø og helse ble bruken forbudt for de aller fleste tilfeller for over et tiår siden. I dag brukes amalgam bare unntaksvis, etter en konkret medisinsk vurdering. Har du gamle amalgamfyllinger som fortsatt sitter godt, er det normalt ingen grunn til å bytte dem ut på egen hånd, men spør gjerne tannlegen ved neste kontroll dersom du er usikker.
Andre materialer: keramikk og gull
For større skader, eller når en fylling ikke lenger er nok til å holde tannen sammen, kan tannlegen anbefale en støpt løsning i keramikk eller porselen i stedet for en vanlig fylling. Slike løsninger lages ofte i laboratorium og limes eller sementeres fast, og brukes gjerne på jeksler som utsettes for høyt tyggetrykk. Gullfyllinger er svært holdbare, men brukes lite i dag på grunn av kostnad og fordi resultatet er godt synlig. Er skaden så omfattende at en fylling ikke gir nok støtte, kan det være aktuelt med tannkroner i stedet.
Slik foregår behandlingen
En vanlig fyllingsbehandling er en rutinejobb for de fleste tannleger, og forløpet er stort sett det samme uansett hvilket materiale som brukes.
- Tannlegen bedøver området lokalt dersom hullet er dypt eller nær nerven
- Råttent eller skadet tannmateriale bores eller fjernes forsiktig bort
- Hulrommet renses og forberedes for det valgte fyllingsmaterialet
- Fyllingsmassen legges lagvis på plass og formes etter tannens naturlige fasong
- Komposittfyllingen herdes med lys, før tannlegen pusser og justerer bittet
En enkel fylling er som regel unnagjort på 20 til 40 minutter. Dypere eller mer omfattende fyllinger tar noe lenger tid, særlig hvis flere tannflater er berørt.
Gjør det vondt å få fylling?
Selve inngrepet skal ikke gjøre vondt, siden området bedøves før behandlingen. Etter at bedøvelsen har gått ut, opplever mange en periode med ising eller lett følsomhet for kaldt, varmt eller søtt, spesielt de første dagene. Dette er normalt og går som regel over av seg selv. Har fyllingen vært dyp, kan tannen i sjeldne tilfeller reagere kraftigere fordi behandlingen har vært nær nerven. Dette gjelder også ved sammenhengende tannpine etter behandlingen. Vedvarer ubehaget lenger enn en ukes tid, eller blir det verre i stedet for bedre, bør du ta kontakt med tannlegen igjen.
Hvor lenge varer en fylling?
Holdbarheten på en fylling avhenger av flere ting: hvor stor fyllingen er, hvilket materiale som er brukt, og ikke minst hvor god munnhygiene du har. Som en tommelfingerregel varer mindre fyllinger lenger enn store, fordi mer av den opprinnelige, sterke tannsubstansen er igjen til å holde konstruksjonen på plass. Med god tannpuss, jevnlig bruk av tanntråd og faste kontroller kan en fylling ofte vare i mange år, mens dårlig hygiene rundt fyllingskanten kan føre til at det dannes nytt karies under eller ved siden av den gamle fyllingen.
Slik forebygger du behov for ny fylling
- Puss tennene grundig to ganger daglig med fluortannkrem
- Bruk tanntråd eller mellomromsbørste daglig for å fjerne belegg mellom tennene
- Begrens sukkerholdig mat og drikke, og la det gå tid mellom måltidene
- Følg opp med god tannkjøtt-pleie, siden betent tannkjøtt gjør det lettere for bakterier å angripe fyllingskanten
- Møt til faste kontroller, slik at små hull kan oppdages før de krever en stor fylling
Når bør du kontakte tannlege?
Ta kontakt dersom du merker en synlig sprekk, en kant som har løsnet, eller vedvarende følsomhet for kaldt og varmt lenge etter at fyllingen er lagt. Det samme gjelder om du opplever verkende, bankende smerte, siden det kan tyde på at karies eller en infeksjon har nådd nerven. I slike tilfeller er ikke en vanlig fylling lenger nok, og rotbehandling kan bli nødvendig for å redde tannen. Prisen på fyllinger varierer en del ut fra omfang og klinikk, og det lønner seg å be om et prisoverslag på forhånd. Folketrygden dekker som hovedregel ikke vanlige fyllinger hos voksne, med unntak for enkelte sykdommer og tilstander som gir rett til stønad via HELFO.
Ved kraftig hevelse, feber eller sterk, ustoppelig tannverk bør du oppsøke tannlege eller legevakt så raskt som mulig, og ikke vente til neste ledige time.
Vil du lese mer om beslektede temaer, finner du en oversikt over flere artikler i fagstoff-arkivet vårt.