Rotbehandling, også kalt rotfylling, er en behandling som fjerner en betent eller død nerve inne i tannen, renser rotkanalene og fyller dem igjen for å redde tannen fra å måtte trekkes. Mange forbinder fortsatt rotbehandling med sterke smerter, men med moderne bedøvelse og utstyr er selve inngrepet stort sett ikke verre enn å få en vanlig fylling. Her går vi gjennom når behandlingen er nødvendig, hvordan den foregår steg for steg, og hva du bør vite om tiden etterpå.
Når trengs rotbehandling?
Midt inne i hver tann ligger pulpa, vevet med nerver og blodårer som holder tannen i live. Når pulpa blir infisert eller dør, klarer ikke tannen lenger å forsvare seg mot bakteriene som har trengt inn, og da er rotbehandling som regel eneste måte å redde tannen på. De vanligste årsakene er dype hull som har fått utvikle seg over tid, en sprekk eller skade i tannen, eller gjentatte inngrep, for eksempel flere runder med fylling eller krone, som til slutt har irritert nerven for mye.
Rotbetennelse og rotspissbetennelse
Rotbetennelse oppstår når nerven mister blodtilførselen, gjerne fordi bakterier har fått veien inn gjennom et hull eller en sprekk. Får betennelsen utvikle seg videre uten behandling, kan den til slutt nå helt ned til rotspissen og spre seg til beinet rundt tannen, noe som kalles rotspissbetennelse. Da blir faren for at infeksjonen brer seg videre, blant annet til en tannbyll, betydelig større.
Symptomer på betent eller død tannerve
Det vanligste tegnet er tannpine, som kan variere fra en mild, dunkende ubehag til smerter så sterke at de går ut over nattesøvnen. Mange kjenner også økt følsomhet for varmt, kaldt eller søtt, ømhet ved tygging, eller hevelse i tannkjøttet rundt tannen. Noen ganger mørkner selve tannen litt, som et tegn på at nerven inni er i ferd med å dø. Det hender også at nerven dør uten at man merker noe som helst, og det er en av grunnene til at tannlegen tar røntgen jevnlig, slik at problemet oppdages før det utvikler seg videre.
Slik foregår en rotbehandling
Selve behandlingen tar som regel ett til tre besøk hos tannlegen, avhengig av hvor omfattende infeksjonen er. Et typisk forløp ser gjerne slik ut:
- Undersøkelse og røntgen. Tannlegen vurderer skaden og tar røntgenbilde for å se hvor langt betennelsen har utviklet seg, og hvordan rotkanalene ser ut.
- Bedøvelse. Området rundt tannen bedøves lokalt, slik at du ikke kjenner smerte under selve inngrepet.
- Åpning av tannen. Tannlegen borer et lite hull i tannen for å få tilgang til pulpakammeret og rotkanalene.
- Fjerning av nerve og bakterier. Den skadde eller døde nerven, sammen med bakteriene rundt den, fjernes forsiktig med tynne rotfiler.
- Rensing og forming av rotkanalene. Kanalene skylles og renses grundig, gjerne flere ganger, for å fjerne så mye bakterier som mulig før de tettes igjen.
- Fylling av rotkanalene. Når kanalene er rene og tørre, fylles de med et tett materiale som forsegler dem, slik at bakterier ikke skal komme til på nytt.
- Oppbygning og eventuelt krone. Til slutt bygges tannen opp igjen, ofte med tannkrone hvis mye av tannsubstansen er borte eller tannen tar mye tyggebelastning.
Ved kraftig infeksjon er det ikke alltid mulig å fylle kanalene med en gang. Da legger tannlegen inn en medisin og en midlertidig fylling, og lar tannen roe seg før den avsluttende behandlingen gjennomføres ved et senere besøk.
Gjør det vondt?
Frykten for rotbehandling sitter dypt hos mange, men henger stort sett igjen fra en tid da bedøvelse og utstyr ikke var like gode som i dag. Med moderne lokalbedøvelse kjenner de aller fleste lite til ingenting under selve inngrepet, i noen tilfeller mindre enn ved en vanlig fylling, siden nerven som gir smerte allerede er skadet eller borte. De første dagene etter behandlingen er det normalt å kjenne en viss ømhet, som vanligvis lar seg dempe godt med reseptfrie smertestillende som paracetamol eller ibuprofen.
Etter behandlingen
De fleste kjenner bare mild ubehag i dagene etter en rotbehandling, og det avtar gradvis. Vedvarende eller økende smerte, hevelse eller feber er derimot ikke normalt, og da bør du ta kontakt med tannlegen din, siden det kan være tegn på at infeksjonen ikke er helt under kontroll. Tannlegen følger som regel opp med en røntgenkontroll noe tid etter behandlingen, for å se at betennelsen har lagt seg og at tannen leger som den skal.
Krone etter rotbehandling
En tann som har gjennomgått rotbehandling, mister noe av sin naturlige styrke, både fordi nerven og deler av tannsubstansen er borte, og fordi tannen over tid kan bli noe mer sprø. Særlig for jeksler, som tar mye av tyggebelastningen, anbefaler tannlegen ofte en tannkrone etterpå for å beskytte tannen mot sprekker og forlenge levetiden. Ikke alle rotbehandlede tenner trenger krone. For fortenner med lite belastning holder det ofte med en vanlig fylling, men det er en vurdering tannlegen tar ut fra hvor mye av tannen som gjenstår.
Alternativet: å trekke tannen
Rotbehandling handler om å bevare din egen tann fremfor å fjerne den, og i de aller fleste tilfeller er det å foretrekke, siden en naturlig tann som regel fungerer bedre enn erstatningene som må til etter en trekking. Noen ganger er skaden derimot for omfattende, for eksempel ved en rot som er sprukket på langs, eller ved for lite friskt tannbein igjen til at en krone kan feste seg skikkelig. Da vil tannlegen heller anbefale å trekke tannen, og deretter diskutere om hullet bør fylles med implantat, bro eller protese. Hvilket valg som er riktig avhenger av tannens tilstand, og bør vurderes sammen med tannlegen din.
Når bør du kontakte tannlege?
Vent ikke med å ta kontakt ved vedvarende eller økende tannpine, følsomhet som ikke gir seg, eller hevelse i kjeven eller tannkjøttet. Ved kraftig hevelse, feber eller sterke smerter som ikke lar seg dempe, bør du oppsøke tannlege eller legevakt raskt, siden det kan være tegn på en infeksjon som har spredt seg og trenger rask behandling.
Vil du lese mer om beslektede tema, finner du flere artikler i fagstoffarkivet, blant annet om tannfylling og tannkroner.